Virkningen av nøyaktighet og samplingsfrekvens for industrielle datainnsamlingsmoduler på industriell produksjon

• Unøyaktig temperatur, trykk, strømning og væskenivå → feil i formulering, reaksjon og proporsjonering.
• For prosess-sensitive industrier som kjemisk industri, varmebehandling, belegg, sprøytestøping, mat og drikke: Et nøyaktighetsavvik på 0,5 % kan føre til batchavvisning, fargeforskjeller, dårligere hardhet og ukvalifisert sammensetning.

• Lav nøyaktighet → PLS/kontroller mottar "falske data" → over-justering eller under-justering.
• Ytelse: oscillasjon, oversving, store svingninger, hyppig start-stopp av utstyr og økt energiforbruk.

• Unøyaktig oppsamling av trykk, temperatur og brennbar gasskonsentrasjon

→ feil på alarm eller falsk alarm

→ potensielle sikkerhetsfarer og tap forårsaket av unødvendig driftsstans.

• Avvik i statistikk over flyt, energiforbruk og råvareforbruk

→ forvrengt kostnadsregnskap, unøyaktig energiforbruksanalyse og tvister om handelsoppgjør.

• Datadrift og store feil → ugyldiggjøring av MES og stordataanalyse.
• Unnlatelse av å utføre trendprediksjon, tidlig feilvarsel og prosessoptimalisering.

• Støt, vibrasjon, øyeblikkelig trykkøkning, strømstøt, ventilvirkning

→ for lav samplingsfrekvens → direkte utelatelse.

• Konsekvens: unnlatelse av å finne årsaken til feil og recessiv utstyrsskade.

• Bevegelseskontroll, høy-fylling, flygende skjær, spenningskontroll

→ langsom sampling → kontrollforsinkelse → økt avvisningsfrekvens og unøyaktig posisjonering.

• Motorstrøm, vibrasjon, hydraulikksystem

→ lav samplingsfrekvens viser bare en "rett linje", mens høy sampling kan identifisere harmoniske, påvirkninger og unormale svingninger.

• Grunnlag for prediktivt vedlikehold: lagerslitasje, girfeil og isolasjonsaldring identifiseres ved høyfrekvent prøvetaking.

• Høyere samplingsfrekvens → større datavolum

→ økt press på lagring, overføring og sky.

→ Jo høyere jo bedre er ikke aktuelt; tilstrekkelighet er tilstrekkelig.